fbpx

Markedsføring: Guide for å bli selvstendig IT-konsulent i Norge

Markedsføring

For å få oppdrag som konsulent, må du markedsføre deg. Hvis potensielle kunder ikke vet om deg og tjenestene du tilbyr, er det vanskelig for dem å hyre deg inn.

Du må altså markedsføre deg og sørge for oppmerksomhet rundt deg selv og kompetansen du kan tilby. Det er mange måter å gjøre dette på, og jo flere metoder du behersker, jo lettere er det å få oppdrag.

Lag en knallbra CV

Noe av det første en eventuell kunde spør etter når de ønsker en konsulent, er CV-en, og den er gjerne grunnlaget for om kunden ønsker å gå videre med deg eller ikke.

Sørg derfor for at du lager en profesjonell CV som er spisset og fremhever kompetansen og erfaringen din. Ta med det som er relevant, og fjern det som ikke er viktig. Når du søker oppdrag som IT-konsulent, er det for eksempel ikke viktig at du hadde sommerjobb som varepåfyller i den lokale Joker-butikken mens du studerte. Har du derimot laget nettside for den lokale fotballklubben på fritiden, vil det være mer relevant å ta med.

Det er også svært viktig at du oppdaterer CV-en din hver gang du har tatt en ny sertifisering, fullført et oppdrag eller på annen måte har hevet kompetansen din. For å øke sjansene dine for å bli plukket ut, må du også spisse søknaden til hver enkelt kunde du sender den til. Dette er noe Norway Consulting kan bistå deg med.

Benytt sosiale medier

Et annet tips er å være aktiv på sosiale medier. Her er det mange plattformer å velge mellom, og det kan være vanskelig å være til stede og aktiv på alle. Velg derfor ut noen av de du liker best og jobb med disse.

Et naturlig valg vil for eksempel være LinkedIn. Har du ikke allerede en profil her, bør du lage en og bygge deg et nettverk. På de sosiale nettverkene er det viktig å ikke drive aggressiv markedsføring, men være aktivt til stede. Og ikke minst, ha en oppdatert profil hvor folk kan sjekke ut hvem du er og hva du driver med. Det finnes mye nyttig og gratis informasjon om hvordan du markedsfører deg på best måte på de forskjellige plattformene.

På de sosiale plattformene kan du også følge firmaer du er interessert i å få oppdrag hos og slik bli kjent med firmaene og menneskene som jobber der. Når de så har et konsulentoppdrag innenfor ditt fagfelt, er sjansen god for at de husker deg og tar kontakt.

Registrer deg hos et konsulentfirma

Hvis du ønsker å få drahjelp i markedsføringen, kan du registrere deg hos et konsulentfirma som for eksempel Norway Consulting.

Vi har allerede kontakt med et stort spekter av kunder som trenger IT-konsulenter innen forskjellige fagområder. Vi jobber kontinuerlig med å selge inn konsulenter og utvide kundekretsen vår. Etterspørselen etter IT-konsulenter er økende, og vi kan være springbrettet du trenger for å komme i gang og få de første oppdragene.

Vi har flere fornøyde og dyktige konsulenter som har vært hos oss i flere år.

Selskapsform: Guide for å bli selvstendig IT-konsulent i Norge

Velg riktig selskapsform

Når du skal drive næringsvirksomhet i Norge, må du registrere virksomheten din. Men først må du ta stilling til hvilken organisasjonsform du skal velge.

For de aller fleste som starter som selvstendige konsulenter i IT-bransjen, vil det falle naturlig å registrere et enkeltpersonsforetak. Men det kan også være aktuelt å starte et aksjeselskap eller et ansvarlig selskap.

Enkeltpersonforetak (ENK)

Denne selskapsformen gir deg stor frihet, men denne friheten kommer også med et stort ansvar. Du er nemlig personlig ansvarlig for økonomien i virksomheten.

Av de organisasjonsformene du kan velge, er enkeltpersonsforetaket den som er lettest å starte. Det er ikke krav om startkapital, og det er få formelle krav du må oppfylle.

I utgangspunktet trenger du bare å registrere virksomheten i Brønnøysundregistrene, så får du tildelt organisasjonsnummer, og du er good to go!

Det er imidlertid noen ulemper knyttet til denne organisasjonsformen. Du stiller klart svakere enn vanlige arbeidstakere hvis du skulle bli syk eller arbeidsledig. Du har ikke rett på dagpenger i det hele tatt, og sykepenger får du først fra 17. sykedag.

Videre har du ubegrenset personlig ansvar for virksomheten. Går virksomheten konkurs, så er det du personlig som må betale utestående regninger. Du disponerer selv overskuddet i virksomheten, og kan betale ut så mye eller lite til deg selv som du ønsker.

Du må også være oppmerksom på at du er ansvarlig for å betale inn forskuddsskatt, og at du ikke får krav om dette automatisk. Her må du selv være proaktiv og sørge for at du søker om dette med en gang du starter. Du må også sette deg inn i reglene for merverdiavgift og passe på at du betaler inn den avgiften du skal.

Aksjeselskap (AS)

Hvis du ønsker å begrense sitt personlige ansvar og få de samme rettighetene som andre arbeidstakere, kan et aksjeselskap være aktuelt.

Det er krav om egenkapital på minimum 30 000 kroner for å starte et aksjeselskap. Velger du denne selskapsformen, kan selskapet også ha flere eiere.

Når selskapet er startet, ansetter du deg selv. Du får utbetalt lønn fra selskapet, men har ikke ansvar for eller tilgang til å disponere selskapets midler. Et eventuelt overskudd i selskapet kan utbetales som utbytte til eiere.

Når du starter et aksjeselskap er det aksjeloven som regulerer rettighetene og pliktene til aksjeselskapet. Du må ha et styre, og det skal blant annet gjennomføres både styremøter og generalforsamling i løpet av året.

Det er i tillegg en del regler å sette seg inn i når det gjelder ansvaret du har som arbeidsgiver. Du er ansvarlig for å trekke skatt av lønn før den utbetales, du må levere a-melding for ansatte og betale arbeidsgiveravgift. Du må også ta stilling til feriepenger og pensjon og andre rettigheter arbeidstakeren din (altså deg selv) har.

Du kan ta kontakt med både skatteetaten, altinn og en eventuell regnskapsfører for å få hjelp og informasjon om pliktene til et aksjeselskap.

Ansvarlig selskap (ANS/DA)

Hvis dere er to eller flere som skal drive virksomheten sammen, vil et ansvarlig selskap være et godt valg. Et ansvarlig selskap har mye til felles med et enkeltpersonsforetak. Den største forskjellen er at det er flere deltakere/eiere i selskapet.

Her er det heller ikke krav til startkapital, og deltakerne står personlig økonomisk ansvarlig for selskapet. Videre har du de samme rettene som ved et enkeltpersonsforetak når det gjelder sykdom og arbeidsledighet. Det er også de samme reglene for forskuddsskatt og merverdiavgift som ved et enkeltpersonsforetak.

Det finnes to varianter av ansvarlig selskap å velge mellom: solidarisk ansvar eller delt ansvar. Ved solidarisk ansvar er hver deltaker personlig ansvarlig for hele gjelden til selskapet. Det vil si at en kreditor kan rette et krav mot en av deltakerne istedenfor alle. Ved delt ansvar har hver enkelt deltaker bare ansvar for sin del av en eventuell gjeld, og kreditorer må rette krav mot hver deltaker separat.

Ansvarlige selskaper reguleres av selskapsloven, og ifølge den skal det settes opp en selskapsavtale med bestemmelser for selskapet når selskapet opprettes. Alle deltakere skal signere på denne avtalen.

Slik registrerer du virksomheten

Når du har bestemt deg for hvilken selskapsform du ønsker, må du registrere virksomheten. Det er to registre du må forholde deg til: enhetsregisteret og foretaksregisteret. Det koster ingenting å registrere seg i enhetsregisteret, men foretaksregisteret er det gebyr for.

 

Enhetsregisteret: Register med oversikt over samtlige foretak i Norge med tilhørende organisasjonsnummer.

Foretaksregisteret: Register tilknyttet Enhetsregisteret med utdypende informasjon om foretak, som bl.a. aksjekapital, vedtekter og ansvarsforhold.

 

Enkeltpersonsforetak

Hvis du har valgt et enkeltpersonsforetak, trenger du bare å registrere deg i Enhetsregisteret. Dette gjør du ved å fylle ut og signere skjemaet Samordnet registermelding i Altinn. Du må oppgi et navn på virksomheten din når du registrerer deg, og det er et krav om at navnet må inneholde etternavnet ditt. I svaret på søknaden, som du finner i innboksen i Altinn, ser du organisasjonsnummeret du har fått tildelt.

Aksjeselskap

Når du skal starte et aksjeselskap, må du fylle ut og signere skjemaet Stiftelse av aksjeselskap i Altinn. I denne prosessen må du lage et stiftelsesdokument og opprette vedtekter for selskapet. Du får svar i innboksen din i Altinn, og i dette svaret er det en lenke til registreringen i Foretaksregisteret.

Men før du kan registrere virksomheten i Foretaksregisteret, må du opprette en aksjekapitalkonto i banken og betale inn aksjekapitalen. Deretter må du be om en bekreftelse fra banken din. Når du har fått denne bekreftelsen, følger du lenken i svarmeldingen i Altinn som tar deg videre til Samordnet registermelding for registrering i Foretaksregisteret. Bekreftelsen fra banken skal legges ved når du registrerer deg i Foretaksregisteret. Hele styret må signere, og den som har bekreftet at aksjekapitalen er innbetalt, må også signere.

Det koster 5 570 kroner å registrere et aksjeselskap i Foretaksregisteret. Du får svar i Altinn når virksomheten er registrert og organisasjonsnummeret er klart.

Ansvarlig selskap

Velger du et ansvarlig selskap, må selskapet først stiftes. Dette gjør du ved å skrive og signere selskapsavtalen sammen med meddeltaker.

Deretter registrerer du selskapet ved å fylle ut og signere skjemaet Samordnet registermelding i Altinn. Alle som er deltakere i selskapet, må signere på skjemaet. Ansvarlig selskap skal også registreres i Foretaksregisteret, og dette koster 2 250 kroner.

Når selskapet er ferdig registrert, kommer det svar i innboksen i Altinn med tildelt organisasjonsnummer.

 

 

Kilder:

Altinn – Valg av organisasjonsform

Andre organisasjonsformer – Brønnøysundregistrene (brreg.no)

Enhetsregisteret VS Foretaksregisteret – Hva er forskjellen? | Enkeltmannsforetak (nyttiginfo.no)

 

Fra fast arbeid til konsulent: Guide for å bli selvstendig IT-konsulent i Norge

Fra fast arbeid til konsulent

Overgangen fra fast ansatt til selvstendig IT-konsulent kan være krevende, og det er mange måter å gjøre dette på.

Hvis du ønsker å prøve konsulenttilværelsen for en kortere periode, kan du søke om permisjon fra din nåværende stilling i inntil ett år. Om du finner ut at konsulentlivet ikke er noe for deg, kan du gå tilbake til den faste jobben din.

Du kan snakke med arbeidsgiveren din og høre om det er noen mulighet for å gå over til en redusert stilling, slik at du kan kombinere din faste stilling med en jobb som selvstendig konsulent i en periode.

Er du allerede sikker på at du vil satse på karriere som selvstendig, kan du si opp stillingen din og gå direkte over til konsulenttilværelsen.

Ofte må man bare hoppe i det dersom man har 3 mnd. oppsigelsestid i sin nåværende stilling, siden konsulentoppdragene som oftest deles ut til de konsulentene som kan begynne med 0-2 mnd. frist og hvor det ikke er noen usikkerhet knyttet til dette.

Gode forberedelser er alfa og omega

Det er viktig å planlegge i god tid og sette en tidsplan. Begynn gjerne tidlig å se etter ledige konsulentoppdrag. For den rette konsulenten er ofte bedrifter villige til å vente noen måneder.

Hvis du er i et parforhold, kan det være lurt å ta med partneren din i prosessen rundt planlegging og oppstart. Regn ut hvor mye du minimum må tjene for at dere skal greie dere økonomisk i overgangsfasen. Det kan også være lurt å spare opp en buffer i forkant, slik at du kan greie deg uten inntekt, eller med lite inntekt, i et par måneder.

Hvorfor ønsker mange å starte for seg selv?

I kjølvannet av korona har mange fått øynene opp for hjemmekontoret og den friheten som følger med en større fleksibilitet i arbeidshverdagen.

Denne økte fleksibilitet er en viktig grunn for at stadig flere ønsker å arbeide som selvstendige konsulenter. Som selvstendig kan du selv velge kunder og arbeidsoppgaver – og slik ha stor innvirkning på egen karriereutvikling. Friheten til å takke nei til oppdrag som ikke passer, er også gull verdt for mange.

Som selvstendig konsulent står du også mye friere til å selv bestemme hvordan du skal løse oppgaven du har påtatt deg, fremfor å måtte følge arbeidsgivers henvisninger. Dette gir rom for kreativitet og nyskaping.

For mange er det forlokkende med et arbeidsliv som stadig gir nye utfordringer og muligheter til rask kompetanseheving. Det er ikke gitt at man får dette i en fast stilling hos samme arbeidsgiver, år etter år.

Et annet aspekt som trekker mange mot et yrke som selvstendig konsulent, er økonomien. En senior IT-konsulent med spisskompetanse, ligger på toppen av inntektsstatistikkene i Norge.

Egenskaper som hjelper deg med å lykkes som konsulent

Tilværelsen som selvstendig IT-konsulent kan være usikker, og ofte vet du ikke når og hvor det neste oppdraget ditt blir. Du må kunne håndtere denne usikkerheten og trives med det. Du må også like å utfordre deg selv i nye situasjoner og kunne håndtere stadig skiftende arbeidskolleger og arbeidssteder.

Som konsulent er det forventet at du skal opptre på en profesjonell måte. Du må sette deg inn i både oppgavene og firmaet du skal arbeide for, før du møter opp. Husk på at den viktigste oppgaven din er å skape verdi for kunden.

Du bør være trygg på deg selv, både faglig og personlig – og kunne stå sentrert i den du er. Dette skaper en autoritet og ro rundt deg, som er avgjørende for at kunden får et godt inntrykk av deg. Det er videre viktig at du er engasjert og brenner for fagfeltet ditt og den oppgaven du skal løse. Dette bidrar med positiv energi i teamet. Slik får du stor tillitt og blir sett på som en god investering for kundene.

En god porsjon med selvinnsikt, evnen til å ta imot tilbakemeldinger uten å gå i forsvar og en ydmyk innstilling, vil hjelpe deg med å finne din plass ute hos kunden.

For å lykkes er det ikke bare viktig å løse oppgaven, men det er vesentlig at du løser den på en god måte som overgår forventingene til kunden. Da får du tommelen opp og en god referanse å ta med videre i karrieren.

 

Tips: Skaff den en mentor eller sparringspartner som kan hjelpe deg med egen personlig utvikling.

 

Reality-sjekk på egen kompetanse

Teknologien er i rask utvikling, og det kommer stadig nye områder og fagfelt som bedrifter må forholde seg til.  Det kan være vanskelig å kultivere spisskompetanse på alle områder internt i bedriftene, og det blir derfor stadig større etterspørsel etter konsulenter.

I arbeidsmarkedet i dag er det en tommelfingerregel at du må ha spisskompetanse innen ett eller flere områder for å kunne jobbe som konsulent. Grunnleggende kompetanse har man gjerne internt i bedriftene. Mens det er eksperten innen et helt spesifikt og avgrenset område som blir hyret inn som konsulent.

Du må altså ta en vurdering av egen kompetanse og definere hvilken spisskompetanse du kan tilby. Hva kan du? Hva har du erfaring med? Og ikke minst, hva liker du å jobbe med? Se også gjerne på om det er kurs eller sertifiseringer du kan ta for å heve kompetansen ytterligere.

Før du satser for fullt som selvstendig konsulent er det også lurt å ta en prat med et konsulentbyrå, som for eksempel Norway Consulting. Vi kan veilede deg og hjelpe deg med å vurdere om kompetansen din er etterspurt eller ikke, og også eventuelt råde deg i hvilken retning det vil være aktuelt å spisse kompetansen ytterligere.

I IT-verden blir man gjerne ansett som «senior» når man har fem års erfaring innen et fagfelt. Har du altså jobbet fem år som java-systemutvikler, vil du være en senior javakonsulent. Og det er gjerne nettopp senior konsulenter det er størst etterspørsel etter.

For helt nye teknologier kan det imidlertid være vanskelig å benytte fem år som rettesnor. I forbindelse med forskjellige front end-teknologier er det ikke mulig å være «senior» etter denne definisjonen, rett og slett fordi fagfeltene ikke er fem år gammelt enda.

Når du har tatt stilling til hvor du står i dag, kan du lage en plan for hvilke fagområder du ønsker å heve kompetansen din innen og hvordan du skal gå frem for å oppnå dette. Det vil gi deg en rød tråd og sørge for at du stadig blir en mer ettertraktet IT-konsulent.

Det aller viktigste for å bli hyret inn som konsulent er at du er dyktig i fagfeltet ditt og at du får formidlet dette på en ærlig, god og troverdig måte overfor kunden.

 

 

Regnskap: Guide for å bli selvstendig IT-konsulent i Norge

Regnskapet er ryggraden i virksomheten din

Når du driver eget foretak, er det en del lover og regler du må forholde deg til. Har du ikke oversikt over dette, faller hele virksomheten fra hverandre. Mange av disse reglene er knyttet til regnskapet og innrapportering til myndighetene.

Når det gjelder føring av regnskapet, har du i utgangspunktet to valg. Du kan enten føre dette selv, eller du kan gi oppgaven til en regnskapsfører og betale for tjenesten. En regnskapsfører vil også kunne rapportere inn alt som skal rapporteres, slik at du ikke trenger å tenke på føring av regnskap og innrapportering i det hele tatt.

Det er imidlertid ikke vanskelig å føre regnskapet selv. Det finnes enkle regnskapssystemer som gjør det lett for deg.

Du kan også inngå en avtale med et regnskapsbyrå om bistand til føring av regnskapet, slik at de hjelper deg når du står fast. Her vil de forskjellige byråene tilby forskjellige pakker, men i utgangspunkter er det to typer løsninger du kan velge mellom. Et abonnement på et gitt antall timer regnskapsbistand per måned, eller fri tilgang på hjelp og avregning etter medgått tid. De fleste har også tilbud på føring og rapportering av årsoppgjøret.

Oversikt over noen regnskapssystemer på markedet

Velger du å ta regnskapet selv, må du bestemme deg for hvilket regnskapssystem du vil benytte. Mange frilansere velger å benytte Fiken. Andre systemer du kan vurdere er Visma eAccounting, Conta eller DNB Regnskap. Alle disse har løsninger for frilansere og små selskaper.

I utgangspunktet får du den samme grunnfunksjonaliteten i regnskapssystemene. Du kan lage og sende ut fakturaer som oppfyller kravene til hvordan en faktura skal utformes, føre regnskapet og lagre alt av bilag, og få ut rapporter til myndighetene.

Forskjellene ligger i prismodellene, hvilke funksjonalitet som er inkludert, hva du må betale ekstra for og hvor mye de forskjellige tilleggene koster.

Vi har sammenlignet noen systemer og funksjonaliteten som er viktig for en konsulent. Systemene har i tillegg forskjellige andre funksjoner som integrering mot nettbutikk osv. som er mindre relevant. Prisene oppgitt her er uten MVA.

Sammenligning av viktig funksjonalitet

Fiken Visma eAccounting Conta DNB Regnskap
Betalingsperiode Månedlig Årlig / hver 3. måned Årlig Månedlig
Kostnadsfri

prøveperiode

30 dager 30 dager 30 dager 30 dager
Pris 169/mnd 189 kr/mnd

Smart*

129/mnd Standard** 129/mnd Mini***
Faktura Ja Ja Ja Ja
Integrering med

Altinn

Ja Ja Ja Ja
Lønnskjøring 70 kr/mnd 49 kr/mnd 39/mnd Ja
Timeføring 49 kr per mnd/bruker 89 kr per mnd/bruker 49 kr per mnd/bruker Nei (tilgjengelig i dyrere pakker)
Bankintegrering 99 kr/mnd, utvalgte banker (5 stk) Ja, støtter nesten alle norske banker 49 kr/mnd, utvalgte banker (4 stk) DNB
Purring/inkasso Ja Ja Ja Nei (tilgjengelig i dyrere pakker)
App versjon Tar bilder av kvitteringer og registrerer kjøp Ja Ja Ja
Tilgang for

regnskapsfører

Nei Ja Ja Ja
Skattemelding/

Næringsoppgave ENK

990 kr/år 89 kr/mnd 990 kr/år 1199 kr/år

*Conta har en dyrere variant til 229 per mnd med ekstra funksjonalitet.

**Visma eAccounting er tilgjengelig i både rimeligere og dyrere alternativer.

***DNB Mini er det rimeligste alternativet med begrensing på opptil 150 bilag per år.

 

Rapportering til myndighetene

I tillegg til å føre regnskapet må du også sørge for innbetaling av merverdiavgift og skatt.

Det er regnskapet som ligger til grunn for rapporteringen av merverdiavgiften. Dette er en rapport du må hente ut av regnskapssystemet og registrere i Altinn. Mange regnskapssystemer har integrering mot Altinn slik at du kan laste dette opp automatisk. Du må også sørge for å betale inn det skyldige beløpet til riktig tid.

Videre skal du betale inn skatt, og her er det store forskjeller avhengig av om du har registrert et enkeltpersonsforetak eller et aksjeselskap.

Merverdiavgift

Merverdiavgiften er en avgift staten skal ha på all omsetning av varer og tjenester. De aller fleste som driver virksomhet, skal kreve inn merverdiavgift. Det er tre forskjellige satser på merverdiavgiften, men for de fleste varer og tjeneste, inkludert konsulenttjenester, er avgiften på 25 %.

Du må betale MVA på så å si alt firmaet ditt kjøper inn fra første dag. Men for å kreve inn MVA, må du først registrere deg i MVA-registeret. Dette skal du gjøre når du har tjent 50 000 kroner i virksomheten i løpet av en 12-måneders periode.

Registreringen gjør du på skatteetaten sine nettsider. Du må sørge for at registreringen i Enhetsregisteret er fullført først, før du kan søke registrering i MVA-registeret. Behandlingen av søknaden går normalt sett raskt og du får svar i løpet av noen få minutter. Svaret får du i virksomhetens innboks på Altinn. Må du derimot levere inn flere dokumenter og behandlingen gjøres manuelt, kan det ta opptil tre uker.

Du skal beregne MVA på hele fakturaen som overskrider 50 000 kroner, men du kan ikke kreve inn MVA før du har registrert deg i MVA-registeret etter at du har dokumentert inntjening på 50 000 kroner.

For å løse dette kan du for eksempel etterfakturere merverdiavgiften. Et annet alternativ er å lage en kreditnota på den første fakturaen, og så sende ny faktura med MVA. Det kan være lurt å informere kunden om at du er i prosess med å registrere deg i MVA-registeret og at det kommer en faktura med innkreving av MVA for den aktuelle fakturaen.

Det er viktig at du registrerer deg med en gang du passerer en inntjening på 50 000 kroner, slik at du kommer i gang med innkrevingen av merverdiavgiften. Hvis du ikke betaler inn den merverdiavgiften du skal betale inn, når du skal betale den inn, påløper det renter og gebyrer.

Når virksomheten din er registrert, skal du rapportere hvor mye MVA du har krevd inn ved salg av tjenester og hvor mye MVA du har betalt ved kjøp av varer og tjenester. Disse tallene henter du ut fra regnskapet ditt. Regnskapssystemene har egen funksjonalitet for dette, slik at meldingen fylles ut automatisk. Mange systemer vil også kunne laste opp meldingen til Altinn for deg.

De aller fleste virksomheter leverer MVA-meldingen for to måneder av gangen, altså seks ganger per kalenderår. Når du får svar på søknaden din om registrering i MVA-registeret, vil det også stå hvor ofte du skal sende inn meldingen og hvilken termin som er den første for deg.

Fristen for å levere inn meldingen og betale merverdiavgiften, er den samme. Vær også oppmerksom på at om du leverer meldingen for sent, får du tvangsmulkt.

Forfallsdatoer for levering av MVA-melding og betaling av MVA-avgift:
1. termin (januar og februar), forfall 10. april
2. termin (mars og april), forfall 10. juni
3. termin (mai og juni), forfall 31. august
4. termin (juli og august), forfall 10. oktober
5. termin (september og oktober), forfall 10. desember
6. termin (november og desember), forfall 10. februar

Skatt

Når du driver egen virksomhet, må du passe på at du selv betaler inn skatten. Nå har du ingen arbeidsgiver som trekker dette automatisk fra lønnen din før du får den utbetalt.

Forskuddsskatt for enkeltpersonsforetak

Driver du et enkeltpersonsfortak, vil inntektene du har i firmaet fratrukket alle utgiftene i firmaet, være lik din personlige bruttoinntekt fra næringsvirksomheten. Og dette beløpet skal du betale skatt av.

Skatten skal betales i løpet av det året du tjener pengene. Første året fastsettes forskuddsskatten på bakgrunn av det du forventer å tjene. Påfølgende år beregnes den ut fra forrige års inntekt.

Når du starter som selvstendig næringsdrivende, må du selv søke om å få beregnet forskuddsskatt. Dette gjør du via skatteetatens nettsider. Ved å fylle inn all relevant informasjon, vil du nederst på siden se hva du skal betale i forskuddsskatt. Dette beløpet blir delt over fire innbetalinger i året, og du får tilsendt faktura. Fakturaen kommer i innboksen din på Altinn.

Det kan være lurt å følge med på inntekten og se om den ligger over eller under det du har anslått at du vil tjene. Du kan selv logge inn på skatteetatens nettsider og endre inntekten din, slik at forskuddsskatten blir riktig. Dette er spesielt viktig hvis du tjener mer enn forventet, for å unngå å måtte betale et større beløp i restskatt.

Betalingsfristene er:

  • 15. mars
  • 15. juni
  • 15. september
  • 15. desember

 

Vær oppmerksom på at hvis du ikke betaler inn forskuddsskatten, vil du få en faktura med hele årets beløp samlet, og dette beløpet kan tvangsinnkreves. I tillegg må du også betale forsinkelsesrenter.

Forskuddstrekk og forskuddsskatt for aksjeselskap

Har du derimot organisert næringsvirksomheten din som et aksjeselskap og ansatt deg selv, skal du ikke betale forskuddsskatt av inntekten du får utbetalt fra selskapet. Da vil du få utbetalt lønn hver måned, som enhver annen ansatt.

Forskuddstrekk

Her må du imidlertid sørge for at du trekker skatten fra lønnen din før du utbetaler den og setter til sides dette skattebeløpet. Hvor mye du skal trekke i skatt, ser du på skattekortet ditt. Aksjeselskaper betaler inn forskuddstrekk for sine ansatte annenhver måned, og da betales det for to måneder av gangen.

Forskuddsskatt

Upersonlige skattepliktige enheter, som et aksjeselskap, skal også betale forskuddsskatt. Denne skatten skal betales inn året etter inntektsåret. Har du altså et overskudd i selskapet ditt, skal du betale 22 % skatt av dette. Selskapet mottar elektronisk melding om forskuddsskatten i januar hvert år. Denne meldingen sendes til e-postadressen som er registrert som kontaktadresse for selskapet i Altinn.

Forskuddsskatten deles i to like beløp, og forfallet på dem er 15. februar og 19. april. Skatten betales inn til Skatteetaten.

 

Kilder:

MVA (merverdiavgift) i enkeltpersonforetak | MVA | Enkeltpersonforetak.no

Registrere, endre eller slette i Merverdiavgiftsregisteret (Mva-registeret) – Skatteetaten

Forskuddsskatt for enkeltpersonforetak – Skatteetaten

Enkelt regnskapsprogram for små bedrifter – Prøv Fiken gratis

Conta.no | Smart og enkelt faktura- og regnskapsprogram

Visma eAccounting | Regnskap på nett for små bedrifter – Visma

 

Pensjon: Guide for å bli selvstendig IT-konsulent i Norge

Sørg for en god alderdom – husk pensjonen din!

Pensjon kan for mange virke komplisert og krevende å sette seg inn i. Er det i tillegg lenge til du skal gå av med pensjon, kan det være fristende å ikke ta stilling til pensjonstilværelsen enda.

Som selvstendig næringsdrivende er du selv ansvarlig for pensjonen din. Vi anbefaler derfor at du bruker litt tid på å sette deg inn i temaet, slik at du får på plass gode løsninger for fremtiden din allerede nå.

Pensjonen settes sammen av tre deler: alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon innbetalt av arbeidsgiver og egne frivillige pensjonsspareavtaler.

Folketrygden

Alle som bor og arbeider i Norge, har rett på pensjon fra folketrygden. Alderspensjonen i folketrygden blir opptjent så lenge du arbeider, fra du fyller 13 år til du fyller 75 år, uansett om du er ansatt eller selvstendig.

Opptjeningen av pensjonen din i folketrygden kan skje etter flere forskjellige systemer, og det er alderen din som avgjør hvilke regler som gjelder for deg.

Alle som er født i 1963 eller senere får pensjonen i folketrygden beregnet etter de nye reglene etter pensjonsreformen fra 2011. (Er du født tidligere gjelder andre regler enn det vi beskriver her.)

Du tjener alderspensjon av all arbeidsinntekt opp til 7,1 G (1 G er i dag 111 477 kr). Hvert eneste år setter staten av et beløp som tilsvarer 18,1 % av inntekten din på en konto hos NAV, øremerket din pensjon. (Lønn som overstiger 7,1 G gir ikke rett til opptjening av alderspensjon.)

Hvor mye du får utbetalt fra folketrygden i pensjon, avhenger altså av hvor høy lønn du har hatt og hvor mange år du har arbeidet.

For de aller fleste vil ikke beløpet som folketrygden betaler ut være tilstrekkelig.

Tjenestepensjon fra arbeidsgiver

Når du er ansatt, vil arbeidsgiveren din betale inn et beløp til pensjonen din hver måned. Her er det store variasjoner i hvor mye hver enkelt arbeidsgiver setter av, og det er også variasjoner og forskjellige ordninger innen offentlig og privat næringsliv. Arbeidsgivere sparer mellom 2 og 7 prosent av lønnen din hver måned til pensjonen din. Ta kontakt med arbeidsgiveren din for mer informasjon om tjenestepensjonsordningen din.

Frivillig pensjonssparing

Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser, får du ingen tjenestepensjon. Du har da bare pensjonen fra folketrygden å lene deg på når du går av med pensjon. Derfor er det spesielt viktig at du tidlig begynner å spare til pensjonen selv.

Dette kan du gjøre på tre forskjellige måter:

  • Individuell pensjonssparing (IPS)
  • Innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende
  • Privat pensjonssparing

Individuell pensjonssparing (IPS)

Dette er en ordning som hvem som helst i utgangspunktet kan benytte seg av, men spesielt mange frilansere og selvstendig næringsdrivende velger denne metode.

Du kan starte individuell pensjonssparing hos bankene våre og en del andre finansinstitusjoner. Du inngår da en avtale om å sette inn penger i ett fond. De forskjellige bankene har forskjellige pakker du kan velge mellom, og i de fleste tilfellene er det bare et lite administrasjonsgebyr du betaler for å benytte IPS. På finansportalen.no/pensjon/ny-ips finner du en oversikt over hvem som tilbyr IPS, og hvilke gebyrer de forskjellige aktørene opererer med.

Du kan selv velge hvor mye du vil spare, opptil 15 000 per år. Du kan også velge om du vil sette inn et månedlig beløp, eller betale alt på en gang. I tillegg kan du stoppe og pause innbetalingene som du vil.

Du må være oppmerksom på at dette er sparepenger du låser til du er 62 år. Du kan altså ikke begynne å ta ut penger fra denne pensjonsavtalen før du tidligst fyller 62 år. Du kan selvfølgelig vente lenger før du begynner å ta ut penger om du ønsker det. Det er imidlertid også et krav om at beløpet skal utbetales over minst 10 år og tidligst kan avsluttes når du er 80 år. Så om du begynner å ta ut penger når du fyller 62, skal det oppsparte beløpet fordeles over 18 år, frem til du fyller 80 år.

Beløpet du setter av til sparing i IPS, kan du trekke fra på skatten for innbetalingsåret, men du må på den andre siden betale skatt av beløpet du får utbetalt i pensjon. IPS-ordningen gir deg dermed en skattefordel i dag, og du kan se på det som en utsettelse av skattebetalingen. Det fine med ordningen er at det er like mye skatt du sparer i dag som du skal betale når du får pengene ut igjen (IPS beskattet som alminnelig inntekt med 22 %).

Kommer du i en situasjon der du betaler formuesskatt, bør du også vite at sparesaldo i IPS er unntatt fra formuesskatten. Innbetaling i IPS reduserer aldri hvor mye du får utbetalt fra folketrygden.

Innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende

Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser har du rett til å benytte deg av frivilling innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende, som en erstatning for tjenestepensjon fra arbeidsgiver.

Du kan investere fra 2 til 7 prosent av personinntekten din til pensjonssparingen mellom 1 G og 12 G. Lønn under 1 G og over 12 G gir ikke grunnlag for pensjonssparing. Innbetalingen til denne avtalen er fradragsberettiget i brutto næringsinntekt, og kan dermed gi deg skattefordeler i regnskapsåret betalingen foretas.

Hvor stor denne skattefordelen er, er avhengig av inntekten din i tillegg til at den er koblet til folketrygdens grunnbeløp og satsene for marginalskatten. Hvis vi benytter satsene for 2022 og antar at du har en næringsinntekt på 800 000 kroner og betaler 7 % av inntekten i pensjonssparingen, vil skattereduksjonen utgjøre 22 625 kroner. På nettsidene til DNB.no kan du se en oversikt over hvilke skattefordeler de forskjellige lønnsnivåene gir.

Du kan opprette avtalen hos de fleste banker og forsikringsselskaper, og dette er en fast månedlig innbetaling. Pengene investeres i forskjellige fondspakker, og disse vil variere fra bank til bank. Her kan du selv bestemme hvor høy risiko du er villig til å ta. Du kan si opp avtalen om du ønsker, og avslutte innbetalingen, men pengene er låst på denne pensjonskontoen til pensjonsutbetalingen begynner, tidligst når du fyller 62 år.

Når du går av med pensjon vil det beløpet du har betalt inn til ordningen, pluss avkastningen, danne grunnlag for utbetalingen din. Utbetalingene må løpe over minst 10 år, men må også minst vare til du fyller 77 år. Du betaler vanlig inntektsskatt på pensjon du får utbetalt innenfor pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende.

Det er også mulig å velge en tilleggsavtale som sikrer deg ved uførhet. Dette er en inkludert del i den pensjonssparingen som arbeidsgiveren din gjør når du er i et ansettelsesforhold. En ren innskuddspensjons for selvstendig næringsdrivende har ikke dette automatisk inkludert. Velger du en slik tilleggsavtale, vil forsikringsselskapet eller banken du har avtalen hos, fortsette å betale inn det avtalte månedlige beløpet selv om du skulle bli ufør og ikke være i stand til å fortsette å betale inn avdraget selv.

Skal jeg velge IPS eller innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende?

Hvilken av disse to ordningene som vil lønne seg for deg, er avhengig av hvor høy inntekt du har. Tjener du over 7,1 G kan du velge innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende. Tjener du under 7,1 G, er det mer lønnsomt å velge IPS eller privat pensjonssparing.

Grunnen til dette er at hvis du tjener under 7,1 G, vil inntekten din bli redusert med det beløpet du sparer til pensjonen, og dette fører til at opptjeningen din i folketrygden blir redusert. Tjener du under 6 G, kan det også potensielt redusere utbetalingen fra folketrygden ved langvarig sykdom eller arbeidsuførhet.

Du bør derfor heller velge IPS eller privat pensjonssparing, eller en kombinasjon av disse, hvis du tjener under 7,1 G.

Privat pensjonssparing

I tillegg til de to ordningen ovenfor, kan du også velge å spare til pensjonen i private pensjonsfond eller -avtaler hos f.eks. banken din. For mange vil det være helt nødvendig å også spare til pensjonen i private fond, for å kunne fortsette med den vante livsstilen som pensjonist.

Her finnes det veldig mange forskjellige produkter å velge mellom, og mange forskjellige markeder du kan investere i.

Om du vil gjøre det enkelt og helautomatisk, kan du velge et privat pensjonsfond hos banken din og sette inn et fast beløp hver måned. Globale indeksfond er det som historisk har vist seg å være den tryggeste fondssparingen med best avkastning.

Men du kan også spare til pensjon ved å f.eks. kjøpe fast eiendom eller investere i kryptomarkedet. Her er det bare egne interesser og risikovilje som setter rammene for sparemetodene dine.

Hvis du er usikker på hvordan du bør spare, kan du be om et møte med kundebehandleren din i banken og få råd og veiledning for sparingen.

Denne formen for pensjonssparing gir ingen skattefordeler, og betales gjerne ut som et engangsbeløp ved at du selger deg ut av fondet du er investert i.

 

 

Fordeler og ulemper ved de forskjellige pensjonsordningene for selvstendige næringsdrivende

 

Fordeler

IPS Innskuddspensjon Privat sparing
·         Lav beskatning (22 %) ved utbetaling.

·         Unntatt fra formuesskatten.

·         Valgfritt innskudd.

·         Rapporteres automatisk til skattemyndighetene.

 

·         Høyt skattefradrag ved innbetaling.

·         Tilleggsforsikringer for uførhet.

·         Ta ut pengene når du vil.

·         Høy avkastning mulig.

 

Ulemper:

IPS Innskuddspensjon Privat sparing
·         Låst til du er 62 år.

 

 

·         Låst til du er 62 år.

·         Beskattes som inntektsskatt.

·         Fast månedlig innbetaling.

·         Rapporteres ikke automatisk til skattemyndighetene.

·         Ingen skattefordel.

·         Høy risiko.

Finn ut hva du får i pensjon

For å beregne nøyaktig hva du får i pensjon, kan du gå til nettsiden norskpensjon.no. Her ser du alle pensjonsavtalene dine, både fra tidligere arbeidsgivere og de private pensjonsspareavtalene dine, samt hva du får fra folketrygden.

 

Kilder:

Pensjon for selvstendig næringsdrivende – Gjensidige

Pensjon for selvstendig næringsdrivende: Slik sparer du – Fiken

Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende | Nordea

Hva er ny IPS? Og hvor fantastisk er det? – Finansportalen

IPS – Sparing til pensjon med skattefordel – Storebrand

Frivillig pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende – frist 31. mars (sticos.no)

Pensjon for selvstendig næringsdrivende: Slik sparer du – Fiken

 

 

 

 

 

Forsikring: Guide for å bli selvstendig IT-konsulent i Norge

Ha forsikringene i orden om uhellet skulle være ute

Forsikringer er kanskje ikke det første du tenker på når du skal starte som frilanser eller selvstendig næringsdrivende. Men dette er også et viktig punkt du må tenke gjennom. Som frilanser er du nemlig selv ansvarlig for at du har de forsikringene du trenger.

Når du er ansatt, er du forsikret gjennom yrkesskadeforsikringen til arbeidsgiveren din. Skulle du for eksempel være utsatt for et uhell på arbeidsplassen som ansatt, så dekker forsikringen til arbeidsgiveren din dette. Som ansatt er du også sikret mot sykdom fra første sykedag. Men er du ikke ansatt, er du overlatt til deg selv … og dine egne forsikringer.

Forsikringene du kan tegne faller i hovedsak inn under to forskjellige kategorier: Forsikringer som har med helse og sykepenger å gjøre og forsikringer som har med ansvar å gjøre, såkalte «tabbeforsikringer».

Du kan tegne enkelte forsikringer hos NAV, i tillegg har de forskjellige forsikringsselskapene våre gode forsikringspakker for frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Forsikringer du kan tegne hos NAV

Hos NAV kan du tegne ekstra frivillig sykepengeforsikring for frilanser/selvstendig næringsdrivende og frivillig yrkesskadeforsikring.

Frivillig sykepengeforsikring for frilanser/selvstendig næringsdrivende

Som selvstendig næringsdrivende har du først rett til sykepenger fra den 17. sykdomsdagen. Og du får da utbetalt 80 % av sykepengegrunnlaget. Ønsker du en bedre helsedekning enn det du automatisk får utbetalt fra NAV, må du tegne egen helseforsikring.

Velger du en ekstra helseforsikring fra NAV, har du tre dekningsgrader å velge mellom (satsene er per 2022):

  • 80 % dekning fra 1-16 sykedag – kostnad 2,2 % av inntekten
  • 100 % dekning fra 17 sykedag – kostnad 1,3 % av inntekten
  • 100 % dekning fra første sykedag – 9,5 % av inntekten

Vær også oppmerksom på at for selvstendig næringsdrivende er premiegrunnlaget basert på forventet næringsinntekt.

NAV bruker gjennomsnittlig næringsinntekt de siste tre årene for å bestemme grunnlaget. Har du ikke drevet virksomheten så lenge, benyttes det du kan dokumentere av næringsinntekt som grunnlag for beregningen. Slik dokumentasjon kan for eksempel være inngåtte avtaler og kontrakter, innbetalt forskuddsskatt, budsjetter og lignende.

Du kan først benytte deg av forsikringen etter fire uker fra datoen NAV mottok søknaden din. Blir du syk før de fire ukene er omme, får du bare 80 % dekning fra 17. sykedag.

Forsikringen følger kalenderåret og premien blir regnet ut på nytt hvert år, basert på inntektsinformasjonen NAV får tilgang til på høsten når foregående år er ferdiglignet.

Forsikringspremien er fradragsberettiget.

 

Frivillig yrkesskadeforsikring

Alle arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Dette gjelder også for deg som oppretter eget aksjeselskap og bare ansetter deg selv. Har du valgt denne selskapsformen, må du altså tegne yrkesskadeforsikring for deg selv. Som frilanser er det ikke noe krav til å tegne en slik forsikring, men det kan være lurt å vurdere det.

Yrkesskadeforsikringen dekker deg ved yrkesskader, yrkessykdom og dødsfall som oppstår når du utfører arbeidet ditt. En slik forsikring dekker blant annet erstatning for utgifter, inntektstap og varig skade.

Du tenker kanskje at dette kan være fint for arbeidsgrupper som utøver tungt og krevende fysisk arbeide, men at det ikke er så aktuelt for folk i IT-bransjen?

Men hva skjer om du blir utsatt for et uhell på jobben ute hos kunden? Kundens egne ansatte er dekket av kundens yrkesskadeforsikring, men det er ikke du …

Den årlige premien for yrkesskadeforsikringen hos NAV er 0,4 % av den forventede årsinntekten din. Du betaler forsikringsbeløpet en gang per år, og er da dekket for ett kalenderår. Du betaler imidlertid ikke premie for inntekt over 12 G. Husk på at du må melde fra til NAV om det er store endringer i inntekten din, slik at premien kan beregnes på nytt.

 

Greit å vite

Har du en yrkesskadeforsikring og blir utsatt for en yrkesskade, så har du krav på å få dekket utgifter til advokat under erstatningsutmålingen. 

 

Ansvarsforsikring

En annen type forsikring som du kan vurdere å tegne, er en ansvarsforsikring. Dette er forsikringer som dekker erstatningsansvar du kan pådra deg når du driver selvstendig næringsvirksomhet.

Hva skjer den dagen du river ned et fullt serverrack ute hos kunden og står der med en regning på flere hundre tusen kroner? Eller om du endrer kundens backup-kjøringer ved et uhell, slik at kunden ikke får sikret dataene sine, og du blir erstatningsansvarlig?

Det er ikke et krav om at du må ha denne type forsikring, men det kan redde deg ut av en økonomisk katastrofe om du skulle være uheldig å forårsake skade på eiendom eller personer i arbeidet ditt.

Slike forsikringer finner du hos de fleste forsikringsselskapene våre, og innholdet i dem varier noe. De fleste lar deg også tilpasse denne forsikringen etter hvilken bransje du arbeider i, slik at du får en mer skreddersydd løsning.

Eksempler på forsikringspakker fra forskjellige forsikringsselskaper

Det kan lønne seg å ta kontakt med flere forsikringsselskaper for å høre hvilke forsikringer de kan tilby deg, slik at du får det som passer best for deg.

Her er noen eksempler på vanlige forsikringspakker du får hos noen av de største forsikringsselskapene.

 

 

Gjensidige:

Hos Gjensidige kan du blant annet kjøpe forsikringspakkene Enkelt Liv eller Ansvarsforsikring for IT-bedrifter.

Forsikringspakken Enkelt Liv består av fire forsikringer. Livsforsikring sikrer familien din om du skulle falle fra ved sykdom og uhell. Ulykkesforsikring hjelper deg økonomisk om du skulle oppleve redusert arbeidsevne som følge av en ulykke. Behandlingsforsikring sikrer deg rask hjelp ved skade eller sykdom. Alvorlig sykdom gir den en engangsutbetaling om du blir rammet av alvorlig sykdom.

Ansvarsforsikring for IT-bedrifter er tilpasset standardavtaler i bransjen og gir deg de tre viktigste ansvarsforsikringene for IT-konsulenter; bedrifts-, produkt- og formuesansvar. Du er altså sikret mot ansvar ved økonomiske tap for kunde, skade på person, eiendeler og produkter, samt saksomkostninger hvis ansvaret må avgjøres i retten. Denne forsikringen har en egenandel på 30 000 kroner.

If:

Hos If kan du for eksempel tegne Profesjonsansvarsforsikring (konsulentforsikring) eller Personforsikring for selvstendig næringsdrivende.

Profesjonsansvarsforsikringen er spesielt egnet for deg som er rådgivere, designer eller prosjekterer for andre, deriblant IT-konsulenter. Denne forsikringen kan tilpasses med flere tilleggsforsikringer. Du kan blant annet velge tilleggsforsikring for bruk av drone eller solidaransvar i prosjekter.

Personforsikringen for selvstendig næringsdrivende er tilgjengelig i tre varianter. Grunndekningen dekker deg når du er på jobb og består av en yrkesskadeforsikring og en sykeavbruddsforsikring. Standard dekker deg på jobb og i fritiden. Den består av det samme som grunndekningen, pluss en utvidet personalforsikring som dekker all form for sykdom og ulykke, både på jobb og fritid. Anbefalt er den mest omfattende og dekker det samme som de to ovenfor, pluss en helseforsikring som gir deg rask helsehjelp og en reiseforsikring som dekker deg når du er på reise, både privat og på jobb.

Trygg:

Trygg har flere forsikringer for deg som er nyetablert. Her kan du blant annet velge en Sykeavbruddsforsikring eller en Behandlingsforsikring.

Sykeavbruddsforsikringen sikrer virksomhetens tap dersom eier blir sykemeldt. Denne forsikringen har ingen egenandel og du kan bestemme både karenstid og utbetalingsperiode. Forsikringen dekker blant annet løpende driftsutgifter, telefon, forsikringer og tap av inntekt. Utbetalingen gjøres i form av dagpenger.

Behandlingsforsikringen garanterer deg hurtig helsehjelp, slik at du raskt kan komme tilbake i arbeid. Denne forsikringen gir deg behandling eller operasjon på privat sykehus innen 14 dager. Grunnforsikringen kan utvides med ønskede moduler som for eksempel fysioterapeut og psykolog. For å tegne denne behandlingsforsikringen må virksomheten din være registrert som et aksjeselskap.

 

Kilder:

Helseforsikringer for enkeltpersonforetak – Gjensidige

Bedriftsforsikring | Næringslivsforsikring | If Skadeforsikring

Yrkesskadeforsikring: Selvstendig næringsdrivende – Codex Advokat (personskadeadvokater.no)

Forsikring – nav.no

Forsikringer for nystartet bedrift | Tryg Forsikring

Hva er egentlig IT-konsulentformidling, og kan dette være en arbeidslivsstil som matcher deg?

Av Johan Lossius, daglig leder i Norway Consulting

Jeg har nå jobbet med IT-konsulentformidling i over 6 år, og har begynt å opparbeide meg en del kunnskap innen denne verdenen og dette yrket. Men når jeg prøver å fortelle folk hva jeg jobber med, så er det veldig få som har hørt om og i det hele tatt vet hva IT-konsulentformidling går ut på. Så det hender at jeg sier at jeg jobber med IT-rekruttering, selv om det egentlig ikke er sant. IT-konsulentformidling er ikke det samme som IT-rekruttering. Når man rekrutterer IT-ressurser hjelper man selskap ansette de riktige IT-ressursene, mens når man jobber med IT-konsulentformidling, så løser man kompetansebehovene for diverse kunder ved hjelp av innleide IT-konsulenter.

Så hva er egentlig forskjellen mellom IT-rekruttering og IT-konsulentformidling?

Når man jobber med IT-rekruttering er fokuset på å finne en person som matcher med selskapets verdier, selskapsprofil, en person som vil passe inn i miljøet, som ønsker å være ansatt for mange år fram i tid og skape verdi for bedriften, samtidig som vedkommende har riktig kompetanseprofil for jobben.

Når man jobber med IT-konsulentformidling er disse ovennevnte punktene også viktige, men fokuset er annerledes.

For å lykkes med IT-konsulentformidling og gjøre kundene fornøyde så må man ha et sterkt fokus på kvalitet, samt levere IT-konsulenter som har den riktige kompetansen, til de beste prisene, på rett tid og sted.

I IT-konsulentbransjen går prosessene raskere, fordi kundene som regel alltid skal få på plass konsulenten asap.

Fokuset er mer på salg og forretningsutvikling, nettverksbygging, relasjonsbygging, utarbeiding av tilbud, og å finne muligheter for samarbeid på tvers av selskapsgrenser. Man må evne å se løsninger der andre ser hindringer, og man må være kreativ for å finne matcher mellom IT-konsulenter og kunder.

Hvordan lykkes man med å gjøre kundene fornøyde?

Hvis man har 10 senior .Net-konsulenter som søker oppdrag, og man har 2 kunder som søker .Net-konsulenter, må man velge de aller beste av disse .Net-konsulentene, og fokusere på disse, utarbeide et tilbud som er så bra som mulig med CV og evt. annen dokumentasjon, slik at kunden velger å engasjere disse.

Når man jobber med IT-konsulentformidling selger man IT spisskompetanse. Man må derfor fokusere tiden og energien på de flinkeste ressursene som har realistisk sjanse til å vinne oppdraget, og viktigst av alt, vil gjøre en god jobb for kunden over lengre tid.

Hvordan finner man de beste IT-konsulentene?

Det gjelder å ha et stort nettverk. Underveis under arbeidet bygger man opp flere og flere kontakter og allierte, slik at når man får en kundehenvendelse som søker en bestemt IT-kompetanse, at man da har et solid leveranseapparat bak seg til å løse behovet.

Hvilke personer egner seg å jobbe innen IT-konsulentformidling?

Det som er viktig å påpeke er at IT-konsulentverdenen er en egen verden. Dette er noe som nye personer raskt legger merke til når de begynner i denne jobben. At det er en egen verden. Man trenger dermed tid for å sette seg inn i den, forstå den, samt forstå de ulike IT-begrepene som ofte brukes. Man trenger ikke å ha utdanning eller erfaring innen IT for å lykkes i denne jobben, men man må like å være i kontakt med mennesker og bygge relasjoner, samt være proaktiv i sin arbeidsmetodikk for å finne løsninger, konsulenter og matcher. Kort fortalt, man må like å jobbe med salg, forretningsutvikling, nettverksbygging, relasjonsbygging, forhandlinger og oppsøkende arbeid. Man må være people-smart, og god til å navigere i mellommenneskelige relasjoner. Man må like å snakke med mange forskjellige mennesker i løpet av en dag, og man må være komfortabel med personlig å oppsøke disse dialogene og relasjonene på egenhånd.

Dette er en veldig dynamisk jobb, hvor alle dager er forskjellige. Siden vi jobber med mennesker, så har alle man snakker med sine egne bekymringer, utfordringer og situasjoner som man trenger å forholde seg til og hjelpe dem løse. Det er dermed helt umulig å bli helt utlært i denne jobben, fordi man havner kontinuerlig i nye situasjoner som man må løse på best mulig vis. Det viktigste er dermed å opparbeide seg en generell kunnskap innen bransjen, for å kunne løse de utfordringene man møter på underveis på en kompetent måte.

Så et viktig punkt er at man virkelig trives med denne jobben. At den matcher ens egne interesser og personlige egenskaper. Fordi på den måten vil jobben bli mer som en livsstil, som man vil ønske å ha over mange år. Og når man har denne jobben i mange år, blir man god, og når man blir god, blir det utrolig gøy, givende og spennende å jobbe innen denne bransjen. Da vil man oppnå mye spennende på det norske konsulentmarkedet.

Hvor lang tid tar det å lære seg IT-konsulentformidling?

Det viktigste her er å påpeke at IT-konsulentformidling er en team-aktivitet. Det er dermed noe man må lære seg i samarbeid med et team. Dersom man er samlokalisert er det mye enklere å dele kunnskap og kompetanse, og være synkroniserte og koordinerte, og dermed få en forståelse for IT-konsulentverdenen og oppnå suksess.

Normalt, dersom man ikke tidligere har erfaring fra å jobbe innen IT-konsulentbransjen tar det normalt 6-12 mnd. før man bygger opp en kunnskapsbase som er tilstrekkelig til å kunne produsere resultater på egenhånd. Dersom man jobber 6 mnd. fulltid, så blir man flink og opparbeider seg mye kunnskap, og etter 12 mnd. har man som regel opparbeidet seg nok kompetanse til å kunne levere resultater konsekvent, forutsatt at det var en match for jobben og selskapet i utgangspunktet.

Hva er oppskriften for å lykkes i IT-konsulentformidlingsbransjen?

Fordi vi hele tiden utfører vårt arbeid basert på relasjoner og nettverk, og vi hele tiden er avhengige av aksept fra ulike aktører for våre tilbud og forslag, så er det en fellesnevner som er viktig å huske; nemlig at vi hele tiden omgås mennesker. Mellommenneskelige relasjoner er dermed alfa omega for å lykkes i denne jobben, og for å bygge opp de mellommenneskelige relasjonene er det spesielt tre punkter som er ekstra viktige å ha et bevisst forhold til. Disse er:

  • Å yte utmerket kundeservice overfor både kunder og konsulenter. Uansett hvor stort eller lite problemet er, eller hvor mange ganger du har fått samme spørsmål, så er svaret alltid «Ja, det skal jeg fikse så snart som mulig» med et smil om munnen, og så at man fikser saken ved første anledning. Dette skaper velvilje, og legger til rette for et langvarig samarbeid.
  • Å være entusiastisk/positiv. Det er ikke alltid man føler for å være entusiastisk, f.eks. hvis man får et avslag, men dersom ens tilnærming til jobben generelt sett er entusiasme, så smitter dette. Kundene blir entusiastiske over tilbudet ditt, konsulentene blir entusiastiske over å samarbeide med deg, og det bygges opp positive vibber forbundet med deg og selskapet ditt, og det tillater at du får utrettet mye, mye mer, enn om du har en annen holdning til arbeidet. Hvis man får en email fra noen som er misfornøyde, så responderer man bare upåvirket med en hyggelig og positiv melding om at det skal man løse. Eller evt. lar være å svare om emailen er useriøs. Selv om man skal være positiv og entusiastisk overfor kundene og konsulentene, så betyr ikke det at man skal finne seg i tull og useriøshet. Det betyr bare at man er profesjonell og skaper et samarbeidsklima som legger til rette for suksess.
  • Å være pålitelig. I denne bransjen foregår det konstante mellommenneskelige forhandlinger, og det kan være en kunst å klare å navigere seg gjennom dette landskapet samtidig som man oppnår det man ønsker oppnå. Det viktige her er å holde det man lover, at den informasjonen man deler er korrekt, og at om det er informasjon som er sensitiv som man ikke ønsker dele, at man da holder denne tilbake, framfor å fortelle unøyaktigheter. Man er avhengig av at folk har tillit til en, og det er disse langsiktige relasjonene som fører til at man klarer å bygge seg opp i denne bransjen, og da må man være pålitelig på veien for å lykkes med dette. Ellers blir arbeidet underveis forgjeves.

Hvordan ser en arbeidsdag ut?

Dette er spørsmålet som er veldig vanskelig å besvare, nettopp fordi man er ute i markedet og arbeider. Alle kundebehov er forskjellige fra hverandre, alle IT-konsulenter er forskjellige, og alle interaksjoner, forhandlinger og dialoger er unike, så det oppleves sjelden at noen dag er den samme, så lenge man har kundebehov å løse. Dersom man ikke har kundebehov å løse, må man ty til proaktivt arbeid. Bruke tiden på å bygge nettverket, eller ta unna forefallende arbeid, eller evt. å forhøre seg med sin kundebase om de har noen kompetansehull som trenger løses. Kort fortalt; dette er en jobb hvor man aldri går tom for arbeidsoppgaver, fordi det hele tiden er kunder som har behov for IT-kompetanse, og det alltid er meningsfullt arbeid å foreta seg for bedriften man er ansatt i. Spørsmålet er bare hvor store ens ambisjoner er, og hvor høyt man ønsker å nå.

Så for å oppsummere, det viktige er altså at man trives i jobben, er selvmotivert slik at man jobber systematisk over tid slik at det føles mer som en livsstil enn en jobb, samt at man har en driv og et ønske om å prestere slik at man vinner og vokser, samtidig som man feirer seirene underveis.

Kunne du tenkt deg å jobbe med IT-konsulentformidling?

Da er du velkommen til å ta kontakt med daglig leder Johan Lossius på +47 465 19 838 eller Johan@norway-consulting.no.

Vi er åpne for å ansette personer uten tidligere erfaring fra IT-konsulentbransjen, samt mer erfarne personer, så lenge det er en match.

Det er bare å ta kontakt dersom det er noe du lurer på eller du ønsker slå av en prat.

Hva jeg lærte av å kjøre 30 kandidatintervjuer på 20 dager: Den beste pekepinnen for om dette er rett kandidat eller ikke

Jeg har kjørt kandidatintervjuer og kaffeprater i ett sett i det siste, og har foreløpig ansatt 1 IT-supportkonsulent og 1 IT-recruiter av alle disse intervjuene. Av dette har jeg lært at den beste pekepinnen på om dette er rett kandidat for jobben eller ikke, er om vedkommende genuint har lyst til å jobbe med de relevante arbeidsoppgavene eller ikke.

Det er forskjell på om kandidaten bare har lyst på muligheten for muligheten sin del, eller om kandidaten faktisk har lyst til å jobbe med dette. For hvis personen genuint har lyst til å jobbe med dette, så vil personen ha det gøy, utvikle seg, bidra positivt og potensielt sett kunne være i jobben over lengre tid. Mens hvis ikke, så er kandidaten trolig kun interessert i muligheten for muligheten sin del, og ikke for å virkelig fylle rollen og komme med et verdifullt bidrag over tid.

Dette er noe du kan føle når du snakker med vedkommende. Snakk om arbeidsoppgavene og jobben. Spør om dette er noe vedkommende kunne tenkt seg å jobbe med. Spør personen hva hans/hennes lidenskap er. Spør hvor personen ser seg selv om 5 eller 10 år. Still flere spørsmål. Spør om de har noen spørsmål. Da vil du være i stand til å føle på denne personen om dette er noe vedkommende faktisk er interessert i. Hvis personen unnlater å svare på spørsmålet ditt og begynner snakke om noe annet, eller sier «Ja» men så føles det ikke genuint, eller sier at «Ja, jeg kunne tenkt meg å jobbe med IT-support først, og så etter hvert med programmering», så burde det kanskje være en pekepinn på at dette ikke er rett mulighet for vedkommende. Ikke fokuser så mye på de ordene som vedkommende sier. Prøv heller å kjenne og føle på hva slags respons du får fra personen.

Hvis kandidaten kommer fra et utgangspunkt eller en bakgrunn som ved første øyekast ser helt perfekt ut, samtidig som du kan føle på personen at vedkommende ikke egentlig har lyst til å jobbe med deg eller ta del i disse arbeidsoppgavene, så hjelper det ikke hvor bra utgangspunkt denne personen kommer fra; da vil det kun være et slit før dere uunngåelig vil måtte skille veier før dere har oppnådd noe stort sammen.

Mens en annen kandidat som ved første øyekast framstår som ikke-den-aller-beste-kandidaten, kan faktisk vise seg å være den aller beste, så fremt vedkommende brenner for å utføre den spesifikke jobben med de tilhørende arbeidsoppgavene. Selv om personen har gått gjennom en tøff periode privat eller har vært arbeidsledig en lengre stund, så vil personen kunne klare å hente seg inn igjen hvis arbeidsoppgavene har en motiverende effekt på vedkommende. Da vil personen vokse inn i rollen, utvikle seg og komme med et fantastisk bidrag til gruppen, selv om utgangspunktet kanskje ikke var det beste.

Kort fortalt, det første spørsmålet du burde stille deg selv når vurderer om dette er rett kandidat for jobben eller ikke, er det følgende:

Har denne kandidaten genuint lyst til å utføre de relevante arbeidsoppgavene, hjelpe meg og bli en del av teamet mitt, eller ikke?

Andre relevante spørsmål du burde stille deg er:

Kommer jeg til å trives med å jobbe med denne personen?

Kan jeg se for meg at denne personen vil trives med å være en del av teamet mitt over en lengre periode?

Takeaway: Hvis kandidaten ikke egentlig er motivert for arbeidsoppgavene eller jobben og for å hjelpe deg og teamet ditt, så vil personen holde deg tilbake, mens hvis kandidaten er genuint motivert for å utføre de relevante arbeidsoppgavene, hjelpe deg og bli en del av teamet ditt, så vil vedkommende være med å dra lasset med deg, selv om personen kanskje har et mindre gunstig utgangspunkt enn andre kandidater.

Dette var mine tanker angående emnet etter alle disse intervjuene.

Om du har noen synspunkt eller innspill angående dette så vil jeg gjerne høre det!

Mvh. Johan